Skrivelysten min forsvant akkurat da jeg fikk muligheten til å skrive for noe som var større enn meg selv. Med en ørliten stein som vekt i sekken, tok jeg meg i å være livredd for å ikke kunne leve opp til tyngden noen kanskje trodde at jeg hadde. Det er befriende å være her igjen, hvor jeg bare skriver med meg selv som avsender til en målgruppe som har valgt å være min. Jeg er ikke best når det gjelder. Jeg er best når jeg får være fri. Velkommen tilbake.
Flott sagt 🙂 Gleder meg til og følge deg 🙂
Fint å se deg her igjen!