Vi ser dem kanskje ekstra ofte på denne tida av året og de er ikke til å ta feil av. De har tung veske, mørk kåpe, halvfrekk sveis, kort i nakken og alltid hodet lengst framme når de går. Det er fordi selve hodet er kroppens sentrum. Det er der det skjer; et kaos, en tornado. En førjulsstorm.
La oss ikke være som dem. La dem få bære sitt julestress i fred og pass på at vi, den nye generasjonen voksne damer, vi skal aldri bli som dem.
Jeg skal innrømme at de er verdensmestere på å være voksne. De mestrer på de fleste arenaer. Men det har definitivt gått til hodet på dem og i køsituasjoner kan vi merke at deres syn på seg selv som en likeverdig brikke i det store samfunnsspillet for lengst er glemt. De er alltid sentrum. Alltid først. Mest i handlevogna. Høyest nivå av både østrogen og adrenalin og det er bare å ta et pent skritt til siden først som sist. De snakker til menn som slappe statister som et resultat av en rar avstikker innen en misforstått kvinnekamp og de er så opptatte av alt de må ha gjort. Må. Må. Må. Ha gjort.
La oss ikke bli som dem. La oss huske på at vi alltid kan velge. At begrepet må har et spenn helt fra kan til vil, bør, helst skulle ha, må og MÅ. Veldig, veldig få ting hører til i den siste kategorien. Og vi blir definitivt mye triveligere av å holde oss i de tre første. I det øyeblikket vi glemmer kan og vil, har vi blitt litt som dem; med hodet lengst framme og gjerne med et villt blikk på jakt etter byttet som kanskje er sprø ribbesvor eller en julepresang på salg.
Det er selvsagt mange middelaldrende damer som ikke passer inn i kategorien og som i all sin modne ro og avslappethet framstår som forbilder for oss som kommer etter. Som gir oss som skal leve opp til disse kravene vi kanskje tror samfunnet stiller, men som det viser seg at vi egentlig velger å stiller til oss selv, troen tilbake på at det å være voksen ikke behøver å bety at man har alt på stell. Alt på stell er ganske triste greier, i alle fall når det helt fjerner fokus fra alt som skjer her og nå.
Så bli gjerne med meg. Sørg for at årets avslutning ikke blir årets kortslutning og velg deg en fredfull jul. Neste gang en sånn stressa dame rufser seg i sveisen, ser strengt både til høyre og venstre for å ha kontroll på omgivelsene før hun raskt spør deg om du har alt klart til jul, så svar «Ja. Julefilmene skal sees i pysjamasen som ligger klar i kleshaugen på badet. Julematen skal handles inn med lommeboka som ligger klar i gangen. Juletrepynten ligger klar til å tas ut av esken og henges på juletreet som står klart til å hentes i skogen. Julegavene pakkes inn litt nå og da og julefreden er her. I meg.» God jul.
marenmaren.com 
Kjempebra!
Veldig fint skrevet 🙂 Ha en god jul!
JA! Akkurat sånn! 😀
Og denne «nye generasjonen av voksne damer» har selvsagt aldri vært småbarn med forventningsfull juleglede som fikk den gamle generasjonen av voksne damer til å gå skoa av seg for å gjøre jula akkurat slik som (de trodde) ungene ønsket seg den…? Og har man først gått skoa av seg, kan det være vanskelig å få dem på igjen. Så nei, jeg synes ikke det var fint skrevet. Jeg synes det vitner om en naiv jeg-vet-best-holdning. Dersom du foretrekker å feire jula i en pysj fra kleshaugen, så gjerne for meg. Men fortell ikke oss andre at vi er tankeløse tullinger av den grunn. Kanskje tenker vi bare annerledes enn deg. Men det er kanskje ikke tillatt?
Selvsagt helt i orden at du tenker annerledes enn meg, Randi. Men det ville jo være kjedelig å ta utgangspunkt i alle andres meninger når jeg skulle skrive. At andre er uenige er ikke problematisk for meg.
Joda – på en blogg ville det absolutt være meningsløst å ta utgangspunkt i andres tanker (hvilke andre? — det finnes ganske mange av dem). Men uansett utgangspunkt så opplevde jeg dine meninger som litt nedlatende overfor en god del mennesker som gjør så godt de kan (i hvert fall slik DE ser det). Og det fikk jeg lyst til å si fra om. Og da er det jo hyggelig at du ikke finner dette problematisk, og at vi kan være enige om å være uenig (i hvert fall på dette området).