Verdens viktigste voksne

Barnehagetanter, bleieskiftarbeidere, assistenter, barnehagelærere eller pedagoger. For min del kan vi kalle dem hva som helst, så lenge vi aldri glemmer at de er verdens viktigste voksne.

Hver morgen sender vi dem fra oss. Alt det vi forbinder med godt i verden og det mest dyrebare vi har leverer vi til noen andre voksne for noen timer. Vi veit det så godt alle sammen at det å bygge en oppvekst er mer enn å skifte bleier. Likevel blir jeg like imponert hver eneste morgen. For da står du der, barnehagelæreren, full av omsorg, glede, kontroll, ro, forståelse, årvåkenhet og ansvar. Ansvar for det fineste vi har – og det veit du.  

Jeg blir imponert, ikke bare fordi du er en voksen midt blant barna, men den voksne, som gjør barnehagen til en læringsarena, en plattform i livets grunnleggende år. Som ser, er, gir og gjør alt det som det er så viktig at du ser, er, gir og gjør.

Du er en sånn som smiler blidt til oss hver eneste morgen. Som ser om barnet vårt har en god eller tung dag og du veit akkurat hva du skal gjøre for at han skal ha det bra. Du ser hvilke barn som har hatt en stresset morgen og du tenner lys og skaper den lille fredfulle plassen vi glemte å skape hos oss i dag. Du ser om det er en sånn dag hvor alt skal bestemmes selv og du gir valg så barnet vårt tror han får velge, selv om du på finurlig vis likevel får han til å gjøre akkurat det som var planen din.

For du har planer for barnet vårt. Og du ser barnet vårt. Du forstod hva barnet vårt sa lenge før han kunne snakke og du visste hva de korte lydene hans betydde. Du visste hva han ville og hva han trengte før han visste det selv. Du veit akkurat når hun nye, på litt under ett, har behov for å sitte på fanget og fanget ditt har alltid en ledig plass, selv om det er tolv andre barn i rommet. Midt blant dem ser du treåringen som synes det er vanskelig å sitte stille. Du veit akkurat hvor han liker at du legger hånda for at han skal finne fred og du setter deg naturlig ved siden av han når dere skal spise, uten at noen tenker over hvorfor du sitter akkurat der. Men du vet det, og du er der. Og når dere skal gå tur er du rolig i gangen selv om fire barn er sinte på borrelås og glidelås. Du sitter på gulvet og løfter og vrir. Tar jakka over votten og strikk under støvlene og børster deg tålmodig på knærne før du selv skal ta på jakke. Og kaffen din er sikkert nesten alltid kald.

Mens du leser litt med femåringen, hører du akkurat hvor mange ord han lille på to, som bare ser på bildene i den samme boka, har lært seg å sette sammen. Du blir glad når du hører at han prøver de nye ordene sine og du gjentar det han sier for å bekrefte at du har hørt ham. Du veit hvem han er i forhold til de andre og du forteller det til foreldrene hans når de kommer og de blir forbauset over at du veit så godt hva som er typisk for akkurat han, du som har så mange du skal se.

Du ville jobbe med barn og vi er så innmari glad for at du ville gjøre akkurat det. For at du bruker hele deg og for alt du ser, er, gir og gjør. Du behøver ikke være redd for at jobben du gjør tas for gitt, for hver søndag kveld gleder vi oss til å se deg igjen og priser oss lykkelige for at det er akkurat du som står der. Og gjør den jobben vi synes er viktigst i hele verden; jobben med å være den voksne. 

Reklame